The three Billy Goats Gruff - gruppe 4

The three Billy Goats Gruff - gruppe 2

Little Red Riding Hood - gruppe 6

Her er Photostoryen som fire elever i 5.trinn laget etter å ha tatt bilder hjemme med eget kamera.

Refleksjoner rundt animasjonen En reise i tid

Vi var to fra Skavanger, Elisabeth og jeg, og Monica fra Jondalen som jobbet sammen. Monica hadde tenkt litt i forkant og ønsket at det skulle ha relevans i forhold til kompetansemål. Vi ble enige om at målet var å lage en animasjon ut fra en tidslinje. Vi valgte å vise bruk av våpen i steinalder, bronsealder og jernalder. Målet var å både snakke og bruke tekst i animasjonen. Til kulisser og rekvisitter skulle vi bruke farget papir til gress, fjell og himmel, et lekedyr som skulle drepes,ei dokke til å demonstrere våpenbruk og variere våpenet vha plastelina. Etter å ha diskutert gangen og en del av storyboardet, fordelte vi oppgaver. En lagde storyboardet ferdig, en lagde kulisser/rekvisitter og en hentet inn faktakunnskap på nettet. Dette fungerte ganske bra. Mulig storyboardet burde vært jobbet noe mere med før vi startet å ta bilder.

Å ha en ide som utdypes i manuskriptet og deretter et detaljert storyboard er nok den viktigste delen når vi skal jobbe med elever som kanskje er litt mer ustrukturerte enn oss.....Ser at dette kan være en utfordring.

Det var litt vanskelig å vite hvor mange bilder vi skulle ta, hvor mye vi skulle flytte figurene for å få til bevegelse m.m, men vi endte opp med å ta ca 50 bilder hvor noen bilder skulle brukes flere ganger, bl.a når dokka skulle snakke - et bilde med åpen munn og et med lukket munn som plasseres etter hverandre flere ganger. Fin effekt forresten! Vi hadde et lite stativ og vi diskuterte litt i forhold til zooming og endring av bakgrunn. Viktige diskusjoner og noe elevene også kommer til å måtte prøve ut.

Så skulle vi legge det inn i Moviemaker, som ingen av oss hadde noe erfaring med. Det var ikke så vanskelig. Tror nok en del elever vil kunne lære seg dette forholdsvis raskt etter en kort innføring. Mange funksjoner lå inne. Men vi la bildene inn i programmet uten å regulere tida. Da gikk det veldig sakte! Det var vanskeligere å regulere tida når bildene først var inne. Deretter snakket vi inn mens bildene gikk.

Det var moro å få til å lage en animasjon. Alt tar sin tid, så vi ble ikke helt ferdige. Elisabeth endret tida på bildene i etterkant og da gikk filmen raskere og bedre.

Med elever ser jeg at dette kan ta en del tid og at det er viktig å ha målark i forkant. Den største jobben er planlegging av manuskript og storyboard. Ser nok for meg en del kaos ......Mange elever har mobil med kamera. Kanskje det kan brukes...?!

Tror jeg kunne tenke meg å prøve Moviemaker en gang til før jeg setter i gang med elever. Photostory er kanskje lettere å begynne med?

Mellomperiode 2

1. Teoriforankring gjennom lesing av litteratur.

a. Kjennetegn på måloppnåelse for arbeid med eget arbeid med teori og praksis.
Utdanningsdirektoratet sier i sitt hefte Vurdering (2007) at kjennetegn på måloppnåelse er noe som beskriver kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Kompetansemålene sier noe om hva som skal nås. Kjennetegnene beskriver hvordan elevene mestrer kompetansemålene, altså grad av måloppnåelse (lav, middels, høy).

Med utgangspunkt i den erfaringa jeg har fra mentorkurset og som bygger på porteføljemetodikken, vil jeg i egen praksis prøve følgene:

1.Velge et eller flere kompetansemål i et fag/emne i læreplanen
2.Finne kjennetegn på kompetansemålet/ene (hvis tid/mulighet lage kjennetegn på lav, middels, høy måloppnåelse).
3.Lage målark til elevene og presentere dette slik at de kan plukke ut mål og velge hvordan de vil oppnå målene.
4.Gi elevene tilgang til de verktøyene de trenger for å løse oppgaven.
5.Veilede elevene underveis i arbeidet gjennom jevnlige elevsamtaler/gruppesamtaler.
6.La elevene reflektere over læringsprosessen gjennom et refleksjonsark jeg har laget.
7.Vurdere måloppnåelsen sammen med elevene ut fra kjennetegnene på målarket.
8.Vurdere om målarket var konkret/presist nok i forhold til elevenes måloppnåelse.

b. Mål for eget studium

Følge progresjonen i studiet og klare å gjennomføre de oppgavene vi får på samlingene og i mellomperioden mellom samlingene.

Lese teorien vi har fått utdelt og bli fortrolig og kjent med de digitale verktøyene vi blir presentert for, både programmer som Photostory og samarbeidsverktøy som f.eks wiki.

Bestå eksamen.

Øke og utvikle mine digitale ferdigheter til en større digital kompetanse.

Få erfaring og forståelse for porteføljemetodikken slik at jeg kan bruke den i egen praksis.

Bruke medstudentenes erfaringer og idèer gjennom å lese bloggene og studentmappene deres.

Ta i bruk noen av de digitale verktøyene sammen med elever som en naturlig del av undervisningen.

Lære mer om wikispaces, opprette et samarbeidsrom og prøve ut teknologien i løpet av året.

Utvikle nok digitale ferdigheter og praktisk erfaring til å kunne lære bort til kollegaene.Klare å motivere kollegaer til å prøve ut noen av de digitale verktøyene vi lærer å bruke.

Ha det moro og kjenne glede ved å få til noe nytt.

c. Refleksjonsnotat
Jeg er motivert for studiet og skulle ønske jeg hadde mer tid til å fordype meg i stoffet ved siden av jobben. Jeg har lært mye på kort tid og erfart at det finnes mange programmer som ikke er så veldig vanskelig å bruke. Men siden de ressurser som finnes på skolen, spesielt når det gjelder maskinparken, ikke står i samsvar med det vi skal gjennomføre på skolene, er det lett å bli frustrert
Lista må derfor ikke legges for høyt når vi skal starte å gjennomføre undervisning som innebærer bruk av digitale medier på en eller annen måte. Med en klisjè kan det vel sies at «det gjelder å se muligheter, ikke begrensninger». Men jeg kan likevel ikke unngå å tenke på hvordan jeg selv i en læringssituasjon skal takle uforutsette tekniske problemer samt kaoset i klasserommet. Det handler jo naturligvis om å tørre å sette i gang, slippe kontrollen og se på det som del av en prosess.Digitale medier gjør det lettere å jobbe prosessorientert. Det som lages digitalt er lett å endre underveis etter veiledning og refleksjon blant elever og lærere.
Kongsberg kommune har en felles IKT-plan som gjelder for Kongsbergskolene. Den er systematisk og omfattende, men vanskelig å gjennomføre på en tilfredsstillende måte ut fra skolens utstyr og kommunes lave satsing på drift av maskinparken. Skolen. Kunne tenke meg at det også ble utarbeidet en felles plattform i forhold til digital portefølje og bruk av fronter.
Leste hva Vigdis skrev i forhold til hva et refleksjonsnotat egentlig er. Jeg er også glad for at definisjonen er tenkeskriving med fokus på innhold og ikke form og at det er uten krav til vurdering. Takk for den!

2. Bruk av Wiki i egen undervisning
Jeg har erfaring med bruk av Wikipedia som oppslagsverk, men har ikke tenkt på wikiteknologien som et sted for samarbeidslæring på nett. Vi fikk en fin innføring når vi jobbet med eventyr og lagde lenker opp mot vanskelige ord som måtte forklares. Kunne tenke meg å prøve noe tilsvarende selv. Som skole er det opprettet et rom for oss, men har ikke satt meg inn i hvordan det brukes ennå. Men det er et av målene mine å få til. Regner med at det er noen formelle ting som må på plass først, bl.a at elevene inviteres inn til skolens wikispaces og at rektor er inneforstått med rollen som administrator.
Jeg ser helt klart mange fag og emner i læreplanen der wiki kan brukes. Det å kunne sette inn lenker, lage forklaringer og utdype fagstoffet digitalt ser jeg som en spennende måte å jobbe på der alle kan bidra. Dette vil kunne favne ulike elever med ulike behov på en positiv måte og styrke samarbeidet. Det vil også være lettere å jobbe tverrfaglig.
Har ingen konkrete planer om bruk av wiki, men underviser i engelsk og kunne tenke meg å prøve ut det med lenker til ordforklaringer i første omgang.

Dreiebok til Bukkene Bruse

Refleksjonsark dag 2

Mål 1 og 4 (ta utgangspunkt i bildene til Bukkene Bruse og lage en enkel dreiebok) nådde jeg helt på dag 2.
Mål 6 (lagre dreieboka som et bilde og legge ut på blogg) har jeg ikke nådd -ennå... Klarte ikke å finne
ut hvordan jeg skulle lagre dokumentet som et bilde på pc`en.
Mål 9 (lage den sammensatte teksten i Photostory) nådde jeg helt etter å ha lest instruksjonen nøye.
Mål 11 (legge til ekstern mp3-lydfil) nådde jeg ikke, fordi jeg valgte å bruke musikk fra Photostory istedenfor.
Å legge videoen ut på bloggen min gikk fint til slutt. Fikk først et par feilmeldinger ved lagring slik at
jeg ikke fikk publisert dokumentet.

Jeg er veldig fornøyd med både å ha klart å lage den sammensatte teksten og publisere videoen med bilder, musikk og innlest stemme,
spesielt fordi jeg hørte at det ikke var så enkelt å få publisert videoen fra noen av de andre deltakerne!
Jeg ser mange muligheter på bruk av dette programmet i undervisningssituasjoner.

Det var vanskelig å lagre dreieboka (tekst og bilde) som et bilde, og har ikke funnet ut hvordan jeg gjør det ennå.

Jeg har lært noe om å bruke Photostory og legge en video ut på blogg fordi jeg har brukt tid på det, fordi jeg gjerne vil klare det og fordi jeg synes det er moro å lære noe nytt. Jeg har også lært
litt om å bruke Googledocs
og eksportere det ut på blogg.

Bukkene Bruse-en fortelling med bilder

Digitale muligheter på Skavanger skole?

Skavanger skole er en skole med 155 elever og en klasse på hvert trinn. Skolen har 22 stasjonære pc`er er plassert rundt i skolelandskapet. Det er 13 av disse som fungerer og vi venter på IT-hjelp fra kommunen. Vi vet ikke når vi får hjelp. Vi har seks bærbare pc`er fordelt på 2.og 4.trinn. .Alle lærerne har bærbare pc`er med trådløst nett på arbeidsrommet og ellers på deler av skolen. Skolens pc-situasjon er svært uforutsigbar og fører til at bruken blir redusert i forhold til hva vi ønsker og mestrer.

Skal elevene utvikle god digital kompetanse er det viktig at datamaskinene er i umiddelbar nærhet til der elevene jobber og at de fungerer. Slik har ikke Skavanger skole det. Dette er med på at mange ikke tar sjansen på å planlegge timer med elevene der pc-bruk inngår i timene. Det blir en defensiv tilnærming til digitale medier i skolehverdagen.

Lærerne har sakte, men sikkert opparbeidet seg digitale ferdigheter og kompetanse. De fleste lærerne på skolen har god brukerkompetanse, spesielt i forhold til tekstbehandling. Data brukes daglig i forhold til planlegging og gjennomføring av undervisning. Åtte lærere har gjennomført lærer IKT for noen år siden. fronter brukes av alle lærere til informasjon i forhold til hjemmet og kollegaer, samt fungerer som en kommunikasjonskanal i forhold til hjemmet. Vi bruker også fronter bukes til innlevering av oppgaver på mellomtrinnet og også tidvis i lavere klasser. Skolen har booking av TV/DVD og prosjektor i fronter.

I en travel hverdag er det lite tid til å orientere seg om de uttallige mulighetene som finnes i forhold til digitale medier. Lærerne har behov for introduksjon i annen bruk av data enn tekstbehandling, f.eks lyd, bilde og animasjoner.

Elevsamtalen

Elevsamtalen er en verdifull del av en lærers hverdag og helt nødvendig for å se bak de ulike fasadene elevene har i klasserommet. Tidligere var det i stor grad den sosiale delen som ble fokusert, men etterhvert har den faglige delen også fått en stor plass i elevsamtalen.

Elevsamtalen er en metode for å kartlegge forholdet mellom elever i klassen og sikre at et godt elevmiljø og arbeidsmiljø blir opprettholdt. Den er med på å se hver enkelt elev og skaper kontakt og tillit mellom de voksne og elevene. Noe av målet er å skape positive relasjoner.

Elevsamtalen er med på å kartlegge og korrigere den enkelte elev faglig og sosialt. Elevsamtalen skal være en samtale rundt elevens læring slik at eleven blir bevisst sin egen læringsprosess: hvordan lærer jeg best, hensiktsmessig bruk av tida, måloppnåelse. Dette fører igjen til at det er lettere å gi veiledning og tilpasset undervisning til den enkelte elev. Å snakke om trivsel og sosiale relasjoner er også en naturlig del av samtalen.

Elevsamtalen kan vare fra 10 sekunder til en halvtime. Samtalen bør være målrettet og stukturert og ta utgangspunkt i faglige og sosiale mål. Elevsamtalen bør brukes systematisk, ikke når læreren tilfeldigvis har tid. Elevsamtalen kan likevel i flere tilfeller være en ad hoc samtale der og da.

Samtalene mellom lærer og elev skal være konfidensielle. Ingen elever skal få vite hva de andre sier. Vi som lærere har imidlertid en mulighet til å bruke det i forhold til f.eks normdanning i klassen ved å si «en del av elevene sier.....»

Alle kontaktlærere på skolen skal sette av tid til elevsamtaler. Dette er med på å se eleven og vise den enkelt elev at «jeg bryr meg om deg».